I fjor bestemte jeg meg for å hjelpe folk som gruet seg til jul pga. dårlig råd, men jeg endte opp bare såret og bitter innen jula kom.
Dette er en ytring. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvert år dukker det opp finn-annonser hvor personer som trenger litt ekstra hjelp i jula, kan dele ønskene sine. Selv har jeg ikke veldig mye å rutte med som student, men fordi covid-19 hadde herjet seg gjennom flere hjem som en tornado, følte jeg at det var min plikt.
Så jeg la også ut en annonse, hvor jeg skrev at jeg kan hjelpe personer som trengte julegaver til sine tenårings-døtre.
Fikk et drøss med meldinger
Jeg fikk et drøss av meldinger i løpet av kort tid, og dermed ble det også vanskelig å velge hvem jeg kunne hjelpe mest. Men jeg plukket ut to anonyme mottakere som trengte gaver til døtrene eller søstrene sine, og som jeg visste jeg kunne hjelpe – med god samvittighet.
De fleste ønsket seg hygieneartikler som sminke og parfyme, og klær. For å være mer presis, ba jeg de sende meg en julegaveliste, slik at jeg kunne kjøpe inn det de ønsket seg og trengte. Da visste jeg at de også ville bli fornøyd.
Jeg dro ut på handletur og fikk kjøpt inn mesteparten av det som stod på lista til alle, selv om jeg måtte gå på billigkjeder som Normal, fordi jeg lever kun på Lånekasse-stipend. Dessuten ser jeg ikke noe negativt i å handle sminke og klær billig; personlig handler jeg de fleste klærne mine brukt på Fretex, via Finn.no eller Tise, og all sminke på Normal. Men jeg fikk handlet inn nytt og pent nå til julegavene.
Jeg pakket fornøyd ut av posene og gledet meg til å sende bilde av gavene, slik at de kunne se hva som var kjøpt inn og straks var på veg i posten. Så får jeg svar fra den ene mottakeren:
“Gaven er fin den, men kan du heller kjøpe noe fra Dior eller Chanel? Det er kun det datteren min ønsker seg.”
Litt sjokkert måtte jeg skrive nei, det kunne jeg ikke fordi det hadde jeg ikke råd til. Det er produkter jeg ikke unner meg selv en gang. Dette ble en lang diskusjon hvor samtalen vår til slutt endte i bitter tone.
Sluttet å svare
Så kontakter jeg min neste mottaker med bilde av ferdig gave, og spør om hen skal hente pakken her eller om jeg skal sende den fra dør til dør med HeltHjem:
“Eh, jeg vet ikke helt hvordan vi skal gjøre det.”
Og det var det siste jeg hørte. Etter å ha sendt vedkommende fem meldinger til, uten noe svar, gav jeg opp og prøvde å finne noen andre. Vedkommende orket ikke å åpne meldingene en gang, til tross for innkjøp basert på hens egne gaveønsker. Et år senere står meldingene fortsatt som “usett”.
Dette var ikke særlig gøy, så jeg gråt litt og tenkte at dette var en smule dårlig gjort. Jeg hadde brukt mine egne julegavepenger på gaver folk ikke ville ha allikevel.
Dukket plutselig opp
Så der satt jeg da. Med to fine, ferdige julegaver som inneholdt sminke, kjempestilige vesker, klær og parfyme, som mottakerne ikke ville ha allikevel.
Men en dag tikker det inn en desperat melding fra en alenefar, kun et par dager før jul. Han hadde fått så fryktelig mange regninger i desember og hadde ingenting igjen til å bruke på gave til datteren sin. Jeg dro ut og kjøpte inn ekstra godteposer og tok bilder av gavene jeg allerede hadde, og fortalte at jeg kunne sende alt samme kveld. Jeg har aldri møtt på så mye takknemmelighet, som jeg fikk fra denne mannen.
Senere fikk jeg melding fra alenefaren at julen ble mye bedre enn han hadde sett for seg, og datteren ble kjempefornøyd.
Har du lyst til å lage noe godt i førjuls-tida bør du prøve denne oppskriften på bakepotet!
