Ny undersøkelse viser at utsatte grupper som skeive, arbeidsledige, og personer med nedsatt funksjonsevne eller psykiske plager, har dårligst livskvalitet i Norge.
Statistisk Sentralbyrå gjennomførte for andre gang i år den nasjonale undersøkelsen om livskvalitet i Norge. Den tar for seg spørsmål om tilfredshet med livet generelt, tilfredshet med psykisk- og fysisk helse, bosted, fritid, økonomisk situasjon, og opplevelse av optimisme, mening, engasjement, mestring, givende sosiale relasjoner, og balanse mellom positive og negative følelser.
– Undersøkelsen viser at livskvalitet varierer mye i den norske befolkningen. Noen få grupper skiller seg ut med svært høy livskvalitet, mens flere grupper har lavere livskvalitet enn befolkningen ellers, sier hovedforfatter av rapporten og rådgiver Kristina Strand Støren.
Flere grupper har lavere score
Det er flere grupper som har lavere score enn resten av befolkningen og her dukker det opp spesielt utsatte grupper, sier hovedforfatteren.
– Arbeidsledige, skeive, personer med nedsatt funksjonsevne eller psykiske plager og personer med lav inntekt eller utdanning er mindre fornøyde med livet, mindre fornøyde med sin fysiske helse, psykiske helse, bosted, fritid og økonomi enn den øvrige befolkningen. De er også mindre optimistiske for fremtiden, opplever mindre mening, engasjement og mestring og de opplever i mindre grad at de har givende sosiale relasjoner og positive følelser.
Andre grupper har jevnt dårligere livskvalitet sammenlignet med den øvrige befolkningen, er studenter, uføre og personer i alderen 18-24 år.
Minst tilfreds med livet
To av tre personer med psykiske plager er minst tilfreds med livet, viser undersøkelsen. Blant alle deltagerne med psykiske plager, rapporterte 67 prosent deltagerne inn dårlige tilfredshet. Også 52 prosent av arbeidsledige rapporterte det samme.
Høyere inntekt viser høyere livskvalitet
På motsatt side er det kun én gruppe som skiller seg ut og scorer best på alle 12 punktene i undersøkelsen, sammenlignet med hele befolkningen. Det er mennesker med høyere inntekt.
– Sammenlignet med den øvrige befolkningen er personer med høy inntekt mer tilfredse med livet og helsen sin, de er mer optimistiske og opplever mer mening og engasjement, og i større grad givende sosiale relasjoner og positive følelser, sier rådgiveren.
Personer med høyere utdanning, yrkesaktive og personer i alder 45-66 år har også høyere livskvalitet enn de fleste gruppene som omtales i rapporten. Disse scorer bedre enn den øvrige befolkningen på mellom 10 og 11 indikatorer på subjektiv livskvalitet.
– Det å ha utdanning, være i arbeid og ha høy inntekt har en sammenheng med livskvalitet. Disse gruppene skårer bedre på de fleste spørsmålene om subjektiv livskvalitet, blant annet tilfredshet med livet og opplevelse av mening, avslutter Støren.
Har du husket å lese om hvordan det er å være svimmel i Norge? Ta en titt her!
