Jeg har bodd på vestkanten av Oslo i straks seks år, men det er ikke før det siste året at jeg har fått kartlagt menneskene i gata mi. De er mange og de er rare.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ikke lenge etter vi flyttet inn i leiligheten vår, skjønte jeg at hundeluftingen bør gjøres før kl. 22, skal jeg gå den alene. Ikke fordi det er særlig utrygt for en ung frøken å gå her, men nettopp fordi at på slaget kl. 22, begynner det jeg kaller “The Weirdo Hour” eller på godt norsk: raringe-timen. Det er da alle lyssky og sjenerte skapninger slippes ut av husene sine. La meg forklare litt nærmere hvem disse menneskene er.
Vi starter med “alltid på fest-typene”:
De er unge, de er dumme og de har baller på størrelse med to tic tacs. Og de er alltid på fest – men ingen vet hvor. Allikevel ryr de på idet klokken slår 22. De elsker å prøve å klemme og kysse på alle forbigående og menneskesky hundeluftere.
Videre følger den ekstremt religiøse fruen, som snakker i tunger:
Hun er ikledd caps og solbriller (ja, på natten), bærer på en bærepose og en liten tavle. Hun elsker å henge på alle hundeluftere og fordømme dem til helvete. Hun vil fornærme deg fra topp til tå, men ingen vet hvilket språk hun snakker. Bare for å gjøre opplevelsen hakket verre, noterer hun ned dagens møte på den lille tavlen sin.
Like borti svingen møter du på sparkesykkel-entusiasten:
Han er eldre og sier svært lite. Han elsker å gå bort til alle parkerte sparkesykler, undersøker dem og avslutter analysen med å prøve den ut. Mens den står parkert. Og slik kan han stå i flere minutter, før han går av og beveger seg til den neste.
“Smygeren” venter på deg ved neste hjørne:
Smygeren er en interessant figur. Han har aldri sagt et ord, men nysgjerrigheten hans forbigår alt annet. Han gjemmer seg i mørket og smyger rundt hjørnene, men han gjør aldri noe. Jeg tenker mer på han som et lykkesymbol; ser du ham, får du en god tissetur med voffsen.
De som har leilighet og stuevinduene sine på bakkenivå i gata vår, har garantert vært borti Tom. Altså Peeping Tom:
Peeping Tom stiller seg på tå for å stirre inn vinduene dine. Han eier ikke skam og håper han får sett noe juicy i løpet av kvelden. Har du ikke hengt opp innsyns-folie, er du Toms neste offer. Han, som smygeren, gjør heller ikke noe. Han bruker kvelden på å stirre og lære.
Den evige hundelufteren:
Ja, han ja! Alle som har en gate, vet av en han eller hun som alltid er ute å lufter hunden sin. De er typen som gjerne spiser både frokost, middag og kvelds ute på lufteturen. Du finner vedkommende ute både på dagtid- og nattes tid, og de har den mest veltrente voffsen i hele gata. Og de elsker å hilse på alle forbigående!
Forresten, har du fått julestemning enda? Det har ikke jeg… Kan det ha noe med at jeg får julestemning alt for tidlig?
