On my street: menneskene du finner i en helt vanlig gate på vestkanten

Gaten på vestkanten fylles raskt idet klokken slår 22. Hver kveld. Foto: Pixabay.com.

Jeg har bodd på vestkanten av Oslo i straks seks år, men det er ikke før det siste året at jeg har fått kartlagt menneskene i gata mi. De er mange og de er rare.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ikke lenge etter vi flyttet inn i leiligheten vår, skjønte jeg at hundeluftingen bør gjøres før kl. 22, skal jeg gå den alene. Ikke fordi det er særlig utrygt for en ung frøken å gå her, men nettopp fordi at på slaget kl. 22, begynner det jeg kaller “The Weirdo Hour” eller på godt norsk: raringe-timen. Det er da alle lyssky og sjenerte skapninger slippes ut av husene sine. La meg forklare litt nærmere hvem disse menneskene er.

Vi starter med “alltid på fest-typene”:

De er unge, de er dumme og de har baller på størrelse med to tic tacs. Og de er alltid på fest – men ingen vet hvor. Allikevel ryr de på idet klokken slår 22. De elsker å prøve å klemme og kysse på alle forbigående og menneskesky hundeluftere.

Videre følger den ekstremt religiøse fruen, som snakker i tunger:

Hun er ikledd caps og solbriller (ja, på natten), bærer på en bærepose og en liten tavle. Hun elsker å henge på alle hundeluftere og fordømme dem til helvete. Hun vil fornærme deg fra topp til tå, men ingen vet hvilket språk hun snakker. Bare for å gjøre opplevelsen hakket verre, noterer hun ned dagens møte på den lille tavlen sin.

Like borti svingen møter du på sparkesykkel-entusiasten:

Han er eldre og sier svært lite. Han elsker å gå bort til alle parkerte sparkesykler, undersøker dem og avslutter analysen med å prøve den ut. Mens den står parkert. Og slik kan han stå i flere minutter, før han går av og beveger seg til den neste.

Smygeren” venter på deg ved neste hjørne:

Smygeren er en interessant figur. Han har aldri sagt et ord, men nysgjerrigheten hans forbigår alt annet. Han gjemmer seg i mørket og smyger rundt hjørnene, men han gjør aldri noe. Jeg tenker mer på han som et lykkesymbol; ser du ham, får du en god tissetur med voffsen.

De som har leilighet og stuevinduene sine på bakkenivå i gata vår, har garantert vært borti Tom. Altså Peeping Tom:

Peeping Tom stiller seg på tå for å stirre inn vinduene dine. Han eier ikke skam og håper han får sett noe juicy i løpet av kvelden. Har du ikke hengt opp innsyns-folie, er du Toms neste offer. Han, som smygeren, gjør heller ikke noe. Han bruker kvelden på å stirre og lære.

Den evige hundelufteren:

Ja, han ja! Alle som har en gate, vet av en han eller hun som alltid er ute å lufter hunden sin. De er typen som gjerne spiser både frokost, middag og kvelds ute på lufteturen. Du finner vedkommende ute både på dagtid- og nattes tid, og de har den mest veltrente voffsen i hele gata. Og de elsker å hilse på alle forbigående!

Forresten, har du fått julestemning enda? Det har ikke jeg… Kan det ha noe med at jeg får julestemning alt for tidlig?

About Hege Lianne Williams 22 Articles
Jeg er redaktør og journalist i Vouzmagasinet. Jeg elsker å få frem inspirerende, rørende og sterke historier, som vanligvis ikke blir hørt. Har du tips om en god historie jeg kan fortelle? Send meg en e-post på: hege.williams@vouzmagasinet.no