Selv om Norge er nedstengt for ente gang, går livet videre. Jobber skal gjøres og fag skal læres. Og nynorsk, eller sidemål, som det så pent heter, blir fortsatt tvunget på elever som ikke vil få bruk for det.
Dette er en ytring. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jo da, vi er midt oppi en pandemi og ja, det er mange ting som er viktige å skrive om i forbindelse med covid-19. Men det er ikke det eneste vi bør fokusere på.
Den dagen pandemien blir bekreftet over (og ja, den vil gå over til slutt), vil hverdagen, som vi kjenner den, gå videre – og utdannelser vil gå tilbake til normalen. Dermed vil også unødvendig kompetanse igjen bli påtvunget elever. Jeg frykter at idet øyeblikk alt går tilbake til normalen, er det stor sjanse for at våre minoriteter igjen blir glemt.
Selv om det er fantastisk at alle pressekonferanser blir tegnet og jeg håper dette er det eneste tiltaket de viderefører post-pandemi.
Ja, du leste riktig. Jeg kalte tegnspråklige hørselshemmede minoriteter. De er en egen språklig minoritet – på lik linje med andre fremmedspråklige minoriteter her til lands. Norsk er andrespråket for tegnspråklige hørselshemmede og de utvikler et naturlig tegnspråk som barn, slik hørende barn utvikler et naturlig talespråk i tidlig alder. Dette er logisk fordi kommunikasjon er nødvendig for å overleve. Hvorfor er det ikke da logisk å lære opp de nye generasjonene nordmenn, å kunne kommunisere med sine medmennesker? Her skurrer det litt for meg.
“Betegnelsen hørselshemmede omfatter både døve og tunghørte. Totalt regner man med at det er 250 000–300 000 hørselshemmede personer i Norge, 3500–4000 av dem er døve.” Skriver Store Medisinske Leksikon.
Det er statistikken i dagens Norge. Og på Norsk Døvemuseums faktasider står det også at hos 1/4 av døve skyldes døvheten …
- Arvelige faktorer.
- Skader under svangerskap og fødsel.
- Infeksjonssykdommer.
- Årsaken til døvheten kan også være ukjent.
Med dette i bakhodet kan vi fint tenke oss frem til at hørselshemming og døvhet kan treffe den enkelte eller sine nærmeste. Med andre ord: det finnes en sjanse for at du eller dine nærmeste kan bli rammet av hørselshemming enten ved skade eller sykdomsutvikling. Dersom det skulle skje, er det derfor ikke dumt å ha tegnspråk liggende klar i ryggsekken.
Å kunne bruke kva, kvifor og kor korrekt er vel og bra, og kan hjelpe deg i en eventuell skrivekrise. Men å besitte ferdigheten til å tegne “hjelp meg” eller “går det bra med deg?” er en smule viktigere. Mener jeg.
Å lære norsk tegnspråk, er som å lære seg andre språk. Og i Norge brukes tegnspråk av cirka 16.500 mennesker. Ja, tallet kan virke betydelig lite, men å føle seg hørt og forstått, gjelder hvert eneste individ – døv eller hørende. Vi vet også at voksne har vanskeligere for å lære seg nye språk, enn det barn har. Hvorfor kan vi ikke da introdusere tegnspråk allerede i barnehagen?
Ivar Aasens sidemål reflekterer norske verdier og det bør så absolutt videreføres, men kun der det trengs. Nynorsk er det offisielle skriftspråket på Norges vestlige landsdel og det bør forbli urørt. Det er viktig at vi holder på de små tradisjonene som gjør oss til hvem vi er. Men å gi elever en sjanse til å kunne lære seg å tegne – det viser at Norge har gått videre og setter pris på alle sine borgere. Er det ikke da mer norsk å kunne kommunisere med medmennesker, enn å kunne skrive eg, kva og kjærleik – dersom de fikk valget? Få tegnspråk inn i grunnskolen som et valgfag og la elevene selv velge mellom nynorsk eller tegnspråk.
Generasjon Z (barn født mellom slutten av 90-tallet og i 2000-årene) har vist seg å være mer nytenkende, inkluderende og mer åpen enn tidligere generasjoner som Millenials (barn født mellom 1981 og 1996) og Generasjon X (barn født mellom 1965-1980). Generasjon Z spås å bryte gamle mønster og tradisjoner. Jeg håper de får muligheten til å å bevise at de kan hjelpe Norge til å tydeligere forstå sine minoriteter i årene som kommer. Da er det håp for oss alle.
Be the first to comment