Time to breathe! Min neseskillevegg-operasjon og dagene derpå

Jeg fikk operert skjev neseskillevegg. Slik gikk det dagene derpå. Foto: Pixabay.com.

Jeg har endelig gått gjennom noe jeg har gruet meg til i lang tid. Jeg tok luftveis-operasjon på strak arm og sitter her nå med en brukket nese, full av sting. Og en grusom ettersmak på alt jeg spiser og drikker. 

Siden jeg var fem år har jeg slitt med nesen; kroniske bihulebetennelser som ikke klarer å gi faen, og allergiene mine har vært helt på trynet. I tillegg har jeg holdt nesesprayselskapet Otrivin oppe økonomisk de siste to årene. Så her var det på tide å ta grep! Etter å ha møtt øre-nese-hals-spesialist (for engang skyld utenom svimmelhet), og fikk tatt CT-bilder av neseskilleveggen, viste det seg at mitt høyre nesebor har så og si tatt inn 10% oksygen hele veien, med en enorm blokkasje. Er ikke rart jeg nesten har besvimt under nesebor-yoga… Jeg kvinnet meg opp som en trooper og stilte opp på legekontoret, hvor vi ble enige om å endelig få fikset dette. Kirurgen klarte å påpeke at nesen min er skjev fra før av, noe jeg aldri hadde lagt merke til – helt til nå. Takk til deg. Men for å være helt ærlig, jeg har vært glad i nesen min. Den er liten. Den er søt og den er en god nese å støtte brillene på.

Operasjonsdagen ble satt til midten av oktober. Varselet fikk jeg i august. Jeg har derfor vært aktiv med å puste i pose i mellomtida. Og jeg har vokst opp så og si på sykehus. Jeg er rett og slett ikke glad i operasjoner, og kommer aldri til å gjøre noen form for kosmetiske inngrep. Siste gang jeg opererte var i 2013 da jeg måtte operere mine edlere deler pga. en sjelden tilstand og jeg lå på utstilling for

Dag 1: Barte-bandasjen absorberer alt blod og væske som kommer ut av sårene. Den må byttes ofte.

legestudenter i tre døgn. Det kommer jeg tilbake til. Nå skal jeg fortelle litt om min erfaring med neseskillevegg-operasjon. Jeg anbefaler den ikke, men jeg vet at den kan være strengt nødvendig i noen tilfeller.

Dag 1: 

Operasjonen skulle skje på ettermiddagen, så her gjaldt det å faste. Jeg fikk beskjed om å spise litt frem til akkurat seks timer før inngrep, deretter kun drikke vann og litt eplejuice frem til to timer før inngrep. Helt standard prosedyre, men grusomt uhyggelig når man sliter med hypoglykemi: lavt blodsukker. Jeg overlever dagen uten å besvime og med en ekstremt nervøs og antibiotika-syk mage, ankom jeg til klinikken klar til å løpe til første og beste dosete. Jeg er glad vi var de siste pasientene inne på klinikken. Jeg gråt også litt pga. nervøsiteten rundt ny narkose. Jeg ble så tatt inn på operasjonsstua og lagt ned i en mild søvn. Men så nervøs som jeg var hadde jeg ikke lyst til å sove. Jeg holder meg heller våken for å følge med på hva som skjer. Her ser jeg hammer og meisel blir tatt frem, skalpell, sprøyter og nål og tråd. Det rykket i nesebein og i hodet. Det knaste godt en periode også. Etter 1 time og 30 minutter på bordet, ekstremt stoned og sulten, er vi ferdige og jeg får to laaaange tamponger plassert i hvert nesebor. Jeg flyttes over til et rom alene, så jeg kan få komme meg. Munnen er helt nummen og jeg må hoste MYE. Sykepleier fester barte-bandasjer under nesen og vi drar hjem. Nå starter blødningene. Jeg spiser lite etterpå og får kun til å drikke fra et glass med en stor spiseskje.

Dag 2: 

Jeg sov veldig lite og har ikke pusset tennene på lenge *sniff*. Tror jeg fikk 3 timer totalt med søvn totalt og jeg våknet flere ganger utover natten for å spise litt. Det føltes veldig ekkelt å kun puste med munnen og det ble veldig slitsomt i lengden. Jeg turte ikke å rikke på nesen, jeg prøvde kun å holde den helt i ro. Overleppa og fortennene mine var fortsatt nummen og vi måtte bytte barte-bandasjen ofte, for den blødde igjennom. Jeg fikk også beskjed om å ta pinex forte religiøst hver femte time, noe jeg gjorde med glede. Hvem vil vel ha smerter? Og morfin på eske kan vi fint takke ja til. Resten av dagen lå jeg på sofaen og så på tv. Jeg duppa av og på gjennom hele dagen, jeg snorka som et uhyre og hadde generelt lite energi. Men matlysten kom tilbake og jeg spiste forsiktig semi-myk mat. Bevisst prøvde jeg å unngå knekkebrød og mat med skarpe kanter. Det gjorde veldig vondt å spise generelt, for muskulaturen var fortsatt sår. Oppsummert føltes det ut som om noen satt på nesen min, hele jævla

tiden. Det trykker.

Dag 2: Alt er hovent og jeg trenger sårt en dusj!

Dag 3:

Mer søvn denne natta, vil si jeg sov opptil syv timer totalt og det var deilig! Tilværelsen uten nese tilvennes sakte men sikkert og jeg tør å utfordre fjeset bittelitt mer. I tillegg hadde jeg kontroll hos kirurgen for å fjerne nese-tampongene. For deg som har tatt korona-test og den neseprøven, så kjennes det helt likt ut når tampongene fjernes. Det svidde og jeg blødde. I det de fjernes fikk jeg faktisk puste litt gjennom nesen, men jeg ble redd og trengte tid til å venne meg til denne verdenen igjen. Utover dagen klarte jeg å spise mer og jeg klarte å drikke vanlig fra et glass. Det føltes fortsatt rart og nesen var som mister potato-head-hoven. Egentlig føltes det ut som en kraftig forkjølelse, minus feberen og slappheten. Utover dagen tok jeg kun paracet dersom det var behov for det, men smertene begynte å minske. Det jeg kjente mest på var en sviende følelse i stingene inne i neseboret. De svir i det jeg prater og beveger på munnen. I dag måtte jeg også begynne med rensing av sårene. Så jeg skyller oppi saltvann kjøpt på apoteket og sprayer så mye jeg kan oppi borene. Det er viktig å skylle så mye og ofte som mulig. Jeg dupper fortsatt mye på sofaen og slapper av så mye jeg kan ut dagen. The Holiday går på Tv6, så jeg holder meg våken for den!

Og jeg har desperat prøvd å ikke nyse. Jeg elsker å nyse.

Dag 4 – DUSJEDAG:

Neseskylling- og rensing fortsetter. Og matlysten var såpass god at jeg begynte å bli redd for å legge på meg. Jeg har jo knapt gått mer enn 50 skritt på lenge og jeg spiste- og spiser fortsatt goooodt. Vi snakker mange søte, delish matvarer. Til tross for ingen smaksans, så var jeg meget aktiv på spisefronten.  Jeg dusjet sittende på krakk og det trengtes. Jeg hadde ikke dusjet siden mandag – nå var det blitt fredag! I tillegg var dagens mål og være med på en tur

Tampongene er tatt ut! My nose is free!

med bikkja. Jeg kan ikke bare ligge å døse på sofaen, det er ikke bra for verken kropp eller sjel. Og jeg har desperat prøvd å ikke nyse. Jeg elsker å nyse. Det har jeg gjort mye av de siste 22 årene, men nå har jeg ikke lov og det vil ikke være bra for stingene. Så når jeg føler for å nyse synger jeg på A-B-C-sangen og puster rolig med munnen. Mye av smerten er byttet ut med kløe og det er jo et godt tegn! Alt er bra så langt, selv om mannen som har sittet på nesen min, sitter der enda og fiser.

Dag 5: 

Jeg savner hudkremer, sminke og fint stylet hår. Jeg forsøkte forsiktig å vaske badet i dag. Fant senere ut at det ikke var så lurt da jeg begynte å blø fra nesen kun av å ha bøyd meg fremover. Ble også en del svimmel og andpusten. Erstattet derfor badevasken med en liten tur ute med bikkja i den fine høstsola. Sov for så vidt en del i dag også på sofaen, og holdt neseskyllingen aktivt i gang. Jeg har renset nesen i hvert fall ti ganger i dag og så langt er det ingen infeksjoner i sikte. Smertenivået har også vært relativt lavt i dag, det fortsetter som dagen før med kløe og rennende nese. Dette ser lovende ut! Eneste jeg gruer meg til nå er å måtte bruke munnbind over en veeeldig fersk og hoven nese når jeg starter uka mi på mandag. Får nok unngå så mange kollektivreiser som jeg kan.

Dette trenger du for å overleve din neseskillevegg-operasjon:

  • Saltvannsnesespray
  • Neseolje
  • Mykt dopapir / servietter
  • Engangssprøyte
  • Smertestillende
  • Gode filmer og serier
  • Bandasjer
  • Tålmodighet
  • God mat
  • Søppelpose til alle brukte barte-bandasjer
  • Medisinsk tape
  • Paracet
  • Pose frosne erter
About Hege Lianne Williams 15 Articles
Jeg er en kreativ frøken bosatt i Oslo. Relativt opptatt av musikk, språk, skjønnhet og design. I tillegg til å drive Vouzmagasinet.com er jeg grafisk designer, journalistikk-student, en eventyrsøker og glad i dyr. Sjekk ut boka: Natural Beauty for Belles!

Be the first to comment

Leave a Reply

Your email address will not be published.


*